Jobbreiser med hjemlengsel

Sigurd Brevik (45) har bodd i Rauma nesten hele livet, men setter stor pris på reisene som salgssjefsjobbene hans har gitt ham. I alle fall om de ikke varer for lenge.


Tekst og foto: Ragnhild Bakke

– Jeg er veldig, veldig hjemmekjær. Det er fint å reise ut, men etter bare få dager begynner jeg å lengte hjem, så da er det utrolig godt å komme tilbake, forteller han, der vi sitter i kantina på innovasjonssenteret Utrøna som ligger helt ute ved sjøen på Åndalsnes. Vegg i vegg ligger den mer enn 30 år gamle bedriften som skiftet navn fra Partnerplast til Ovun i høst. Her produseres det oppdriftsløsninger for blant annet oppdrett og havvind, og Sigurd Brevik ble nylig ansatt som salgssjef innen akvakultur.

 
 

Relasjoner

Han kom fra stillingen som salgssjef i Max Fritid, knappe ti steinkast og et par andre hjørnesteinsbedrifter unna. Etter 14 år hos dem, først som Key Account Manager og så som salgssjef med ansvar for alle bobilforhandlerne bedriften hadde, åpnet det seg en mulighet i Ovun.

– Etter så mange år på ett sted kom jeg til at det sikkert var godt for både meg selv og arbeidsgiveren at jeg prøvde noe nytt, sier Sigurd, bare halvannen måned inne i nyjobben.

– Nå er det helt andre produkt og en helt annen plass i næringskjeden, men både her og der handler det mye om å bygge relasjoner, sier Sigurd, som har jobbet med salg hele sitt voksne liv.

Alltid Rauma

Sigurd hadde sitt første leveår i Stavanger, men som ettåring var han med på lasset da familien flyttet til Isfjorden for at faren skulle ta over hjemgården. Etter hvert flyttet han til Åndalsnes.

– Bortsett fra året i førstegangstjenesten, har jeg faktisk alltid bodd her i Rauma. Siden jeg alltid har hatt jobber der jeg har reist en del, har det passet meg bra å bli her, sier han. Sigurd bor med kona Marianne og deres felles sønn på 11. De to bonusbarna han fikk da Marianne kom inn i livet, studerer i henholdsvis Trondheim og Molde.

Og det er ikke bare den yngre garde som har et nært bekjentskap med skolebenken i familien.

– Jeg er utrolig stolt av kona mi som leverte master denne uka og nå er ferdig utdannet jordmor. Som 47-åring er hun med på å vise at det går an å sette seg på skolebenken i voksen alder, sier ektemannen, som tydeligvis har latt seg inspirere selv.

– Med støtte fra Ovun tar jeg nå moduler via Fagskolen Innlandet. Mye er nettbasert og noe er samlinger. Dette er en fantastisk mulighet til å fylle på med litt kunnskap, roser Sigurd, som senere samme dag skal ha undervisning på nett i markedsføring.

 

Sigurd bor med kona Marianne og deres felles sønn på 11. De to bonusbarna han fikk da Marianne kom inn i livet, studerer i henholdsvis Trondheim og Molde.

 

Rocka fritid og stjerneskryt

Fra før av har det vært mer praktisk enn teoretisk erfaring med den slags. Ikke minst fra sine nå 10 år som styreleder i RaumaRock. Festivalen ble for første gang arrangert på Åndalsnes i 2002 og avholdes første helg i august hvert år.

– Det er fascinerende og givende å være med å bidra så mye til lokalsamfunnet, fastslår Sigurd som har tenkt å fortsette så lenge det er lystbetont.

RaumaRock er et viktig pulsslag for lokalsamfunnet. For mange er det et kulturelt høydepunkt i året og vi er ikke beskjedne på at vi har veldig høy teknisk leveranse, sier salgssjefen som altså også er rockesjef på fritida.

– Oppgavene står i kø året rundt, men to uker før festivalen går han og resten av gjengen inn i «bobla». Mange av dem bruker ei ferieuke for å stelle istand til festival. I tillegg er det 170 – 180 frivillige i sving med opprigg, nedrigg og alle oppgavene gjennom festivalen.

– Jeg tror ikke mange forstår hvor mye innsats som ligger bak et slikt arrangement, sier han, som har notert seg bak øret skryt fra høyere hold:

– Før Bryan Adams skulle komme i 2012 kom det noen speidere et par dager før for å sjekke om vi var kapable til dette besøket. Vi var spente selv, vi, men da de satte seg på bussen etterpå sa de at vi kunne tatt i mot hvem som helst. Det er en fin tilbakemelding å få. 

– Hva synes du om næringslivet i Rauma?

– Jobben som utviklingsselskapet Nordveggen har gjort, der de har dannet «Partnerskap for naturglede» og lagt til rette for mye samarbeid på kryss og tvers av bedrifter og bransjer er utrolig viktig. Mange ser hitover og lurer på hva det er vi gjør som får til alt vi gjør her, sier Sigurd. Også når han tar på rockesjefshatten, passer det med en lovprisning av næringslivet i favorittkommunen hans:

– Mange fra næringslivet bidrar og ønsker festivalen det beste. Flere har vært med fra dag én og det er veldig imponerende, fastslår han.

Er det noe du savner på stedet her?

Han vet at det er noe, men må tenke seg litt om. Flere senger til både rockepublikummere og andre turister hadde gjort seg. Og en bowlinghall. Det savner han kanskje aller mest. Pluss en svømmehall man ikke må snu i etter bare 12,5 meter.

 

Foto: Privat

DJ på si

Når han ikke selger oppdriftsprodukter, gjør festivalbookinger eller sanker sauer er det gjerne en annen hobby som pleies. Som ung voksen drev Sigurd et utested på Åndalsnes. Der var han ofte DJ. Når stedet ble lagt ned, ble DJ-jobbingen også lagt på hylla. Inntil for få år siden.

– Ofte pleier vi i RaumaRock å teste anlegget på festivaltorsdagen. Da spiller vi låter vi liker selv. Da vi skulle feire 20 år ville vi gjøre litt mer stas på det. Det skulle stå en å spille disse låtene. Det ble meg, da, smiler Sigurd. Det var et godt valg, for det tok greit av foran scenen. Suksessen ble derfor gjentatt året etter. Med enda mer pyro og lysshow. Innimellom leies han inn til bursdager og andre arrangementer og på årets RaumaRock er DJ Siggy B selvfølgelig på plass igjen.

Som tett på gjennom barn og bonusbarn i flere aldre: Hvordan tenker du det er det å vokse opp her i dag?

– Det er helt utrolig med varierte tilbud innenfor denne kommunens grenser. 11-åringen vår har tilbud om å være med på noe hver dag. Det kan nesten bli for mye. Den satsingen som idrettslaget ÅIF har gjort med hallen og nå med videre planer om padel og løpebane viser at de er fremme i skoene og ønsker videre utvikling. Det er bra, mener Sigurd, og legger videre til at det for det meste er trygt og godt å vokse opp i Rauma. 

– Men vi har snapchat her på bygda også, så vi skal ikke være blåøyde heller.

Hvem passer det for å bo her?

– Jeg tror i alle fall vi skal passe oss litt for å fremstille det som at du må like å gå i fjellet for å kunne bo her. Jeg har ikke som favorittaktivitet å gå i fjellet og synes kanskje det er like fint å se på dem, sier han.

– Så man ikke nødvendigvis springe i fjella for å trives her, sier han og er redd noen skal føle på det om dette med naturglede fremstilles for snevert.

 

Foto: Privat

Ikke alltid allrighte dyr

Det hender jo han går i fjellet selv. Ei sprek kone tar han med, ellers så kaller pliktene om høsten, når sauene på gårdene foreldrene og storesøstra driver skal ned fra fjellet.

– Det hender faktisk at jeg starter dagen med et lyst sinn, men så vil sauene ofte ikke bli med. Det er ikke sjelden jeg truer med å forvandle dem til både pinnekjøtt og fenalår, ler Sigurd. Med sankinga et halvt år tilbake – og fram – må han innrømme at det er en fin form for både trening og naturopplevelse.

– Og så er det jo viktig for oss alle at de er der oppe og holder landskapet åpent.

Har Rauma-samfunnet endret seg, slik du kjenner det?

– Samfunnet har blitt mer og mer åpent. Jeg føler det er en endring i kommunikasjonen fra både næringsliv og kommunen. Vi er mer sånn «Kom til oss, vi trenger deg» nå. Vi har stillinger, gode og attraktive, som må fylles med folk. På grunn av det behovet så har vi mer åpne armer, mener Sigurd. Og så liker han utviklingen. Alle de tunge satsningene.

– Som Utrøna her vi sitter og som Elementpartner sin bedrift. Snur vi hodet litt til ser vi gondolen. Det har generelt vært en rivende utvikling på få år, sier han. Det er artig å få bo midt i det og følge med på den!

 

Vil du skape ditt drømmeliv i Rauma du også?

Lag den fritida du ønsker, så kan vi hjelpe deg i gang med jobb. Det er mange ledige stillinger ute nå. Kanskje finner du din nye drømmejobb?

Se alle ledige stillinger.

Neste
Neste

Kom for fjella – ble for folka